Rulleskatering
Sideakstøt i stedet for aking – trener rumpe og abduktorer som nesten ikke blir aktivert ved løping.
Utførelse
- Kne bøyd, hofte dypt, overkropp lett framover – oppreist stilling gjør hver kurve usikker.
- Aksett til siden, ikke bakover; skyvet kommer fra hoften, ikke fra foten.
- Glidning på ett ben mellom akstøtene i stedet for hektisk gjensetting.
- Lær bremseteknikk før tempoet – heelbrems eller T-stopp før den første nedoverbakken.
Tips
- Håndleddsbeskyttere er den ene beskyttelsesutstyr som ikke er til diskusjon; de fleste fall går framover på hendene.
- Vått asfalt og roller tåler ikke – bremsevei og kurveholdt brytes av brått.
Et nivå som mangler ved løping
Løping, sykling og crosstrainer beveger seg alle framover. Rulleskatering gjør ikke det: Frambringet kommer fra ett sideakstøt, og dermed fra rumpa og abduktorer – akkurat musklene som i de andre utholdenheitsformene får knapt arbeid. Den som løper mye, merker etter den første timen på skøyter muskler som han ikke visste fantes.
Glidning i stedet for trinn
Nybegynnere gjør mange korte skritt; framskredne gjør få lange. Forskjellen er glidesfasen: Etter hver akstøt ruller man en stund på ett ben før det andre tar over. Det er ikke bare mer effektivt, men også det egentlige stabilitets-påvirkningen av sporten.
Bremsing hører til starten av læringen, ikke slutten. En strekning som går nedover er uten sikker bremseteknikk ikke en treningsøkt, men en risiko.
Hva det egner seg spesielt for
- Rumpe og abduktorer. Sidekraftutvikling som ingen løpekileometer gir.
- Balanse og kjernestabilitet. Hver glidsfase er ett-beins stand i bevegelse.
- Utholdenhet uten støtbelastning. Hjulene fjerner påvirkningen fra leddet helt.
Dosering
45 til 90 minutter på ett kjent, glatt spor. Belastningsgrensen settes på starten ikke av utholdenhet, men av konsentrasjon – trett ben kjører uslett, og uslett kjøring betyr fall.